Ikke gjör som morra di sier, Jens!

...for to (?) år siden lo jeg av mamma som satt med speilblanke öyne og så på kongelig svensk bryllup. I dag satt jeg selv med like öyne og så det samme paret i dåp.

Når man er liten får man alltid höre at "mamma vet best!". Jeg tror jeg var relativt rask til å läre meg dette, og spurte mamma om råd og lov til det meste.

Nå som jeg har blitt nesten voksen, ser jeg ikke lenger på mammas råd som forslag og pekepinner. Jeg ser mer på dem som absolutte sannheter. Hvis jeg pröver et antrekk som jeg selv synes er veldig fint, og mamma rynker brynene, nöler jeg ikke för jeg skifter. Og motsatt, så klart: pröver jeg en kjole jeg er i tvil om, og mamma lyser og gir meg tommel opp, er den allerede betalt.

Tenkt om alle med bra mammaer kunne forstå at mödrene deres bare ville dem vel? Da kunne alle hatt det like bra som meg! :)

Døgnrytme, hva er det?

Jeg har nå ganske lenge trodd at jeg har kommet inn i en veldig god sirkel av hva gjelder søvn. Jeg legger meg sjeldent etter klokka elleve, og står opp rundt klokka åtte når jeg har fri eller jobber kveld.  Jobber jeg dag ringer klokka halv seks, og det går som regel greit å stå opp.

Denne helgen har jeg hatt fri (kryss i taket), og siden det jo er veldig fint maivær, inviterte vi André og Marie på grilling i går. Vi stod opp tidlig (åtte som vanlig!), for Martin hadde dyrt og hellig lovet å bli med på vårmarked i Mönsterås. Det var vel omtrent som forventa: en miniutgave av Glommafestivalen. Vi kom hjem igjen, ryddet, støvsugde, vaska grillen og begynte å forberede kvelden. I tre-tiden ble jeg forferdelig trøtt, og bestemte meg for en liten powernap. Martin vekka meg klokka seks, en time før gjestene skulle komme, og jeg rakk med nød og neppe å kle på meg og fikse morratrynet.

Kvelden ble både hyggelig og vellykket, og jeg gikk og la meg rundt klokka elleve. Som forventet, våknet jeg ganske tidlig og var ganske tørst. Vel nede på kjøkkenet myser jeg mot viserne på klokka... Kvart over fire?! Det var vel litt i det tidligste laget, men jeg var jo ikke trøtt lenger, så jeg spiste frokost, så på tv og nøt at dette skulle bli en lang og herlig fridag. Martins klokke ringte klokka sju, da skulle han opp og fiske. Min dundrende hodepine hadde ikke helt gitt seg, så jeg bestemte meg for å legge meg i senga og bare slappe av litt. Jeg våkner tre timer senere, og er gjennomvåt av svette. Jeg hadde nemlig lagt meg fullt påkledd under den tjukke vinterdyna mi.

Jeg stod opp for andre gang, VELDIG uthvilt, og har i grunnen bare ristet på hodet over min merkelige døgnrytme siden da.

Lurer på om jeg får sove i kveld? Det gjør vel strengt tatt ingenting, for jeg burde ha litt å gå på nå!

Klok av skade skal jeg jammen begynne å pakke i dag. Det er jo mindre enn en uke til herlig Norgesbesøk!

Ballerinatøfler

Jeg skulle legge ut et mønster på Ravelry, og de krevde en link til mønsteret. Derfor får dere det også!

Du trenger 3 nøster av DROPS Eskimo, og heklenål str 8mm.

Det hekles bare rundt og rundt, dvs den første fm erstattes IKKE av en lm!

1. runde: Hekle 4 lm, sett dem til en ring med 1 kjm.
2. runde: Hekle 9 fm om ringen.
3. runde: Hekle 2 fm i hver fm.
4. runde. Hekle 1 fm i første fm *2 fm i neste fm, 1 fm i neste fm*. Gjenta ** til du har kommet rundt (=27 fm)
5.-10. runde: 1 fm i hver fm.

Nå er du ferdig med tåen! Hekle nå 1 fm i hver fm totalt 20 ganger, snu og hekle tilbake, til du har 21 rader med fm. Legg nå sidestykkene sammen, og fortsett rundt, istedet for å snu når du kommer til kanten. Neste runde hekler du 1 fm i annenhver fm. Fortsett slik til alle masker er felt bort. På denne måten blir ikke tøffelen så spiss bak. Fest trådene, og tove tøflene i maskin på 30 grader C, gjerne med en olabukse eller lignende.

OBS!
Da tøflene var ferdige, oppdaget jeg at de nok sitter penere på foten med et bånd e.l. over vristen. Lettest er det nok å lage dette før tøflene toves, men jeg skal prøve å sette det på etterpå.

Lykke til!

Ingen sykemelding her, takk!

Elskede Mac har (nok en gang) våknet opp fra de døde! Hurra! Med andre ord kan jeg altså sitte hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil på nettet. Hvilket igjen betyr at jeg kan gjemme meg og dataen min, slik at Martin ikke oppdager at jeg handler mer scrap. Altså, det er ikke bare det jeg gjør. Men det er faktisk deilig å kunne ha mange sider åpne, og lagre favoritter og sånt, slik at jeg slipper å lete etter den oppskriften eller bloggen jeg fant hver eneste gang. I tillegg er Martin sin data full av bilder og forum om båtmotorer, og det er ganske kjedelig.

Som noen av dere har hørt, ville ikke lille Cliopatra (altså bilen MIN) starte her om dagen, men det viste seg å være en ganske vanlig "feil" på nettopp den bilmodellen: en altfor bra startsperre. Kuren er å gå ut av bilen, låse, låse opp igjen, og så skal den starte. Den er herved også friskerklært!

All hekling har virkelig drept armen min, og arbeidserapeutene og sjukgymnasterna (fysioterapeut tror jeg det heter på norsk) har sagt at det er en tennisalbue. Og så jeg som aldri har satt mine ben i en rackert! Jeg har fått et treningsprogram som jeg skal gjøre hver dag (helst tre ganger om dagen til og med), helt til armen er bra igjen. Og det skal ta omtrent et år i verste fall. Det interessante i denne sammenheng er at jeg ga jobben mye av skylda for den vonde armen. Det viser seg nå at fritiden er skurken: heklinga. Nå som jeg er på bedringens vei, merker jeg at det er definitivt vondest på morgenen, da jeg alltid ender opp med å sove på den stakkars armen. Jo mer jeg jobber, jo mindre vondt gjør det.

Ingen sykemelding her, takk!

Du må ikke sove pt. 2

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Denne dagen begynte veldig bra. Jeg skulle jobbe på Norra Hemtjänsten, og de begynner ikke för kvart over sju. Dessuten har jeg jo bil nå, så jeg hadde veldig god tid på morgenen i dag. Det var iskaldt, så jeg hadde på meg massevis av klär. Utover dagen steg temperaturen, og jeg kastet av meg jakke etter jakke, og var til slutt ganske så svett- På vei til kontoret fra sistemann, setter jeg på radioen, og selvfölgelig er det intervju med en stakkars mamma fra Kautokeino om hennes overlevende sönn fra Utöya. Plutselig ble jeg iskald, jeg skalv og hakket tenner og bare gråt.

Jeg husker 22. juli i fjor veldig godt. Mamma og pappa var på vei hit da jeg sjekka Facebook og så bildene fra Oslo. Martin og jeg (og senere mamma og pappa) ble sittende og se på TV helt til halv tre på natta. Og vi fortsatte dagen etter. Plumbo hadde nettopp gjort en kjempehit med "Mökkamann", og mamma og pappa sang på den hele helgen. Nå er den sangen for evig forbundet med 22. juli for min del.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjöre resten av dagen i dag. En del av meg har lyst til å bare krype inn i min egen elendighet og tenke på alt det jeg tenker på når jeg er lei meg. For eksempel 22. juli. Eller folk jeg kjenner som har gått bort. Eller folk jeg kjenner som kjenner noen som har gått bort. Eller diverse elendighet som mine stakkars brukere, deres familier, rådyr som blir overkjört, hunder som må avlives, avslutningsscenen i "Den Utrolige Reisen", 11. september og så videre...

Avslutningsvis tenker jeg alltid på Marte, for hvis ho hadde värt her hadde jeg ikke grått i det hele tatt. Vi ler nemlig alltid av vår egen elendighet.

Jeg tror jeg har bestemt meg nå: det blir middag, litt tv-titting og så skal jeg bli glad igjen. Dermed basta! (Det hjelper alltid å tenke på Marte)

Hjemlengsel

Jeg vet neimen ikke om det er et godt eller dårlig tegn, men jeg har mindre og mindre og sjeldnere og sjeldnere hjemlengsel. Ganske interessant at jeg sier "hjemlengsel", men Fredrikstad er og blir hjemme. Til mitt forsvar vet jeg at Martin har lagret hjemnummeret til foreldrene sine som "hem" på telefonen sin også, men jeg tror aldri jeg har hört ham si "hem till Oknö." OK, jeg skal ikke filosofere over dette i all evighet, men jeg synes likevel at ordet "hjem" er veldig interessant. Uansett hvilken vei toget mellom Göteborg og Kalmar går, sier jeg at jeg er på vei hjem. Og det er jo forsåvidt riktig.

Den aller förste tiden jeg bodde her, var alt nytt og göy og spennende. Så gikk det noen uker, og det var ikke så göy lenger. Det ble mange sene kvelder alene, og jeg savnet venner og familie rundt meg. Dette varte faktisk ganske lenge. Men så! Så begynte jeg å bli kjent med kollegaene mine, naboene mine, de som jobber i kassa på ICA, bibliotekarene og andre kjente figurer i kommunen. Å flytte til et nytt sted er sören ikke lett, men jeg vil likevel si at det er verdt det. Man må bare over den förste kneika, som både er lang og vanskelig.

Den neste kneika har jeg fått kjenne litt på nå i det siste. Det er når noen man kjenner fra hjemtraktene er syke, döende eller dör. Da kjenner man seg virkelig hjelpeslös, 60 mil borte. Jeg vet hva neste kneik er også: jul og 17.mai i Sverige. Gröss, det vil jeg helst ikke tenke på. Tradisjoner er noe herk, särlig når de er så ekstreme som mine. Jeg har ALLEREDE begynt å glede meg til jul i Glemmen kirke!

Bölgen av hjemlengsel er i alle fall over for denne gang, og jeg har lärt meg å trives vedig godt i mitt eget selskap. Denne helgen har jeg hatt fri, og mens Martin har fiksa på båtene sine og har värt ute og fiska, har jeg vaska fem (!) maskiner klär, en oppvaskmaskin, handla, skifta på sengene, bakt, lagd middag, og ellers hatt det ganske bra.

Dessuten skal jeg snart til Fredrikstad og feire både bursdag og 17. mai. Hurra for det!

Vår!

Nå er det april, en vårmåned!Så langt har det ikke värt mye til vårvär, det kom til og med snö for et par uker siden, snö som ble liggende hele helgen... Bortsett fra det har mamma og pappa värt på besök, og det er jo alltid koselig! Vi pleier alltid å ta en reel shoppingrunde, både til Mönsterås og til de större butikkene i Kalmar som IKEA og Plantasjen. Denne gangen overgikk vi oss selv, og - tro det eller ei - jeg kjöpte meg en BIL! Ja, du leste riktig! En söt, liten Renault Clio 2003-modell. Og bra var det, for det har värt storm og snö om hverandre siden da. I dag er det derimot ganske fint, 10 pluss og overskyet. Jeg har ikke glemt sykkelen min, så i dag skal den gjöre nytte for seg. Må likevel si at det er utrolig deilig å ha en egen bil. Plutselig er jeg ikke avhengig av noen for å komme meg noe sted!

Mamma ringte for et par dager siden med utrolig triste nyheter: Mette, en av de virkelige veteranene i korene i Glemmen hadde fått et slags virus på hjernen, og ligger hjernedöd på et sykehus i Míami, USA. Så utrolig fort livet kan snu! Mette, du er et stort tap for hele kormiljöet i Glemmen, i Fredrikstad, ja, i hele Norge! Du kommer til å bli savnet!

Fiskelykke

Det ser ut som dataen min har takket for seg, og ikke går an å vekke til liv igjen. Derfor får dere klare dere med rare vokaler en stund.

I går jobba jeg til fire, og gledet meg til en hjemme-alene-kveld i sofaen med godteri og Stieg Larsson. Martin skulle bowle i Kalmar med jobben, og hadde spurt meg om jeg kunne kjöre ham. Dette var altså det jeg trodde skulle skje. Det som derimot skjedde, var at Martin kom hjem rundt halv fem og beordret meg til å skifte til varmere klär, for her skulle minsann fiskes!

Som sagt, så gjort. Vi satt på et relativt koselig sted, og det var ikke langt hjemmefra (og det var ingen insekter der heller!), så jag var faktisk ikke altfor nervös for at jeg plutselig skulle bli sulten, eller måtte tisse eller bare ville hjem. Martin hjalp meg å kaste (og kroke), og han forklarte hvordan jeg skulle gjöre. Vel, her er resultatet:

En kjempeliten og ganske söt abbor! Abbor og karpe er de eneste fiskene jeg kjenner igjen, og spör du meg, er det de fineste også. Kanskje abbor faktisk er min nye favoritt, siden de tydeligvis ikke blir större enn ca to kilo. Denne lille krabaten gjettet Martin at veide ca 300 g, så det er ingenting å skryte av. Abbor må nemlig veie 1600 g, for at den skal regnes som storfisk! Unyttig og ufrivillig kunnskap kalles dette.

Det var på tide å kaste på nytt, og ganske fort rykka det til i stanga. Jeg gjorde et "mothugg" som Martin har lärt meg, og merka at det var enten en mye större eller en mye sterkere fisk denne gangen. "En gädda!" utbröt Martin glad. Og ganske riktig!

Denne var ikke på langt när så söt som den lille abboren, og jeg var fryktelig redd, selv om fisken jo var veldig liten. Jeg tror den veide rundt en kilo, og Martin har fått noen over 10. Det var visst noen som hadde fått en på over 19 kilo for et par dager siden. Da hadde jeg löpt fra både fisk, vann og utrstyr. Har du sett gjeddetenner, eller?

Vi hadde fisket en stund, og jeg lärte meg til og med å kaste selv! Agnet havna ikke alltid der det skulle, men det gjorde egentlig ikke noe. Etter en stund begynte jeg å bli ganske så kald både på hender og fötter, og skulle dra inn hele snöret for å sette fra meg stanga, og gni litt varme inn i hendene mine. Da plutselig hugger det til igjen, og erfaren fisker som jeg er (kremt), kjente jeg at dette var noe som veide litt, men samtidig kjentes det ikke ut som en gjedde. Ganske riktig, en stor og fin abbor!

1460 gram veide vi den til, hvis ikke jeg husker feil. Abboren har ingen tenner, og det er tydeligvis ikke så ubehagelig for dem å bli holdt i munnen. Litt kaldt, litt sliten, og litt redd for at noen skal se meg kan oppsummere blikket mitt. Alt i alt hadde vi noen veldig hyggelige timer sammen og KANSKJE jeg blir med å fisker flere ganger. Hvem vet?

Martin fikk også fisk, så klart, men fiskepolitikk kan jeg ingenting om, så jeg legger ikke ut noen bilder för jeg har klarert det med Martin, ei heller hvor vi var hen. Dette er visstnok veldig sensitive greier, og massevis av normer jeg aldri har hört om för. Best å ligge lavt i terrenget.

Vel hjemme tok Martin oppvaska mens jeg lagde tacopai, og jammen ble det ikke både Stieg Larssom og godteri utover kvelden. En fantastisk dag, helt enkelt!

En helt vanlig tirsdag.

I går var eneste fridagen min denna uka (lurer på hvor mange innlegg som begynner med den setningen?), og jeg hadde bestemt meg for å rydde og vaske fra gulv til tak. Jeg pleier å bli veldig oppgitt over Martin når vi har storrengjøring, for han har lett for å henge seg opp i detaljer. F.eks at filmene skal være alfabetisk ordnet, eller at krydderne i skapet skal stå likt. Jeg møtte meg sjøl i døra i går, da jeg plutselig stod og skrubba undersiden av stekepanna for harde livet med stålull. Med andre ord, rakk jeg ikke alt jeg hadde tenkt.

I dag har det vært "schemamöte" på jobben, eller turnusmøte, om man skal oversette det til norsk. Det vil si at alle i arbeidsgruppa ska bli enige om hvem som skal jobbe når, og det gikk over all forventning! Jeg ligger på ca 80% og har fri minst to dager i uka. Bortsett fra siste uka på den nye turnusen da, da har jeg fri sju dager. Det er midterste uka i mai. Som sagt, møtet gikk over all forventing, og en fantastisk kollega som heter Veronica kom med det ene gullkornet etter det andre. Dessverre er det ingenting som egner seg på trykk.

Klokka ble nesten halv fem før vi ble ferdige, og siden bussen hadde gått, kom Martin og henta meg. Han viste meg hvordan man vasker bil i en vaskeautomat, og jeg syntes nesten det var gøy!

Vel hjemme ventet to store blå konvolutter i postkassa med avsender "Skatteverket". Jeg har sjelden vært så glad som da jeg så ligninga mi fra i fjor, og er nå sikker på at jeg ikke kommer til å lide noen økonomisk nød til sommeren. Det slo meg plutselig at jeg endelig kan dra til Færøyene! Er ikke DET fantastisk bruk av skattepenger, kanskje? Fra Kastrup (som bare er en togreise unna) kostet det drøyt 4000,- for to personer tur-retur.

Jeg drømmer meg bort, så får tiden vise hva som skjer. En fantastisk dag!

Fredrikstad!

I dag har jeg ikke forsovet meg i alle fall.

Om tre kvarter går bussen herfra til Kalmar, og så er jeg på vei til FREDRIKSTAD! Hurra!

Optimist

Jeg vet det går bra til sist!

Siden sist jeg skrev her, har det ikke skjedd noe utenom det vanlige. Jeg jobber, hekler og.... Ja. Det er vel omtrent det jeg gjør. Innimellom rekker jeg å sove og spise litt også. Jeg trives i grunnen ganske godt med det, jeg har som sagt fantastiske kollegaer på jobben, og jeg virkelig ELSKER å hekle. Så mye at jeg har gått med i et forum, eller hva man skal kalle det. Ravelry heter det i alle fall. Det er stort sett på engelsk, men hvis du kjenner deg kyndig nok i data og i engelsk, anbefaler jeg det på det sterkeste! Det er så utrolig mange dyktige mennesker i verden som legger ut både bilder, tips og mønster på de mest fantastiske heklede og strikkede saker. Guro123 heter jeg forresten, jeg blir glad for en venneforespørsel!

Jeg var hos legen for et par uker siden, da jeg har veldig vondt i albuen min. Hun konstaterte at jeg har "inflamation i muskelfästet", og at det i grunnen ikke er så mye å gjøre med det, annet enn å prøve og ikke overbelaste armen. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at heklinga har skylda, men det får bare være. Det verdt å ha vondt i armen for! Dessuten skal jeg jo til Fredrikstad om bare 11 dager, og da blir det pause i heklinga. Jeg gleder meg noe helt utrolig til å se igjen alle sammen, og se det fine kjøkkenet til mamma og pappa, og ikke minst ta en liten sniktitt på den fantastisk flotte juleduken min som mormor har begynt så smått med.

Og etter det kommer snart mamma og pappa hit på besøk, før Martin og jeg (etter planen) skal være en hel uke i Fredrikstad i forbindelse med 17. mai, og så er det Sweden Rock og sommer(ferie) og plutselig er det jul igjen med to ukers juleferie. Det gjelder å ha noe å se fram til! Jeg prøver å ikke tenke på alle insektene jeg skal få panikk over i sommer, og heller tro at sommeren kun består av sene kvelder foran grillen med en glass vin, godt selskap og fine pledd.

Vel, om det blir for ille kan jeg jo alltids holde meg innendørs og dra på party istede. Det er faktisk ikke bare TupperWare som driver med homeparties. PartyLite og Alpnaering er noen av mine nye favoritter. I mellomtiden er det nok best at jeg fortsetter å hekle litt til...

I den mørke vinteren

Jeg vet jeg har vært veldig positiv veldig lenge her, men nå begynner selv  å kjenne at vinteren er litt lang og mørk. Jeg har aldri vært noen racer på husarbeid, og siden det meste av innesysslene deles omtrent likt her i huset (bortsett fra sengevask og matlagning), tenkte jeg at det er dårlig gjort at Martin skal gjøre alt utejobb selv. Dermed har jeg måka snø for kanskje første gang i mitt liv. Det gikk bra så lenge minusgradene var tosiffra, men i dag var det 2+ og snø og TUNGT.

Ikke helt ulikt forrige uke. Kjære tante Esther fikk sin etterlengtede hvile, og det kjennes ganske tungt å sitte 60 mil borte fra alle der hjemme. Ikke fikk jeg vært i begravelsen heller. Nei, forrige uke var skikkelig dum, og det er derfor jeg ikke har skrevet her på en stund.

Men, som Rune sier: det er i motbakke det går oppover!

Denne uka er mye bedre. Emelie (en av de tre) som jeg jobber sammen med, spurte om jeg ville være med på krydderparty her om dagen. Det er som Tupperware, bare at det er krydder av merket "Alpnaering" (uttales alp-næring) som skal demonstreres. Hun er også innflytter, og kjenner ikke så mange, og vi har det veldig fint sammen! Jeg er så glad for alle nye, herlige mennesker jeg blir kjent med.

Dessuten holder - som de fleste vet - mamma og pappa på med fornyelse av kjøkkenet. Daglige billedlige oppdateringer har vært et lite høydepunkt, samt lange, gode samtaler. Martin sa forresten her om dagen at jeg har et usedvanlig nært forhold til foreldrene mine, for å være i den alderen jeg er. Og det er jeg veldig glad for!

I går var det Valentines Day, eller Alla hjärtans dag, som det heter her, og Martin og jeg var på Steak House i Oskarshamn på date. Det var kjempekoselig og herlig å bare kunne sitte sammen og prate og spise.

Nå skal jeg fortsette litt med det hemmelige prosjektet mitt, som tar opp mesteparten av fritiden for tida. Og det er gøy!

Februar

Oi, så lenge siden!

Siden sist har det blitt en ny måned, og en ny årstid. Snøen laver ned, og det er tosiffrede minusgrader. Jeg skulle virkelig ønske denne vinteren hadde kommet tidligere, men på en annen side: nå er jeg ferdig meg tog for en stund, så det er deilig å slippe og uroe seg for alle forsinkelsene. Kjære mormor har også blitt et år eldre, hurra! Jeg var i Norge for anledningen, og det var en fantastisk hyggelig bursdagsfeiring! Knallgode smørbrød, trivelige mennesker og god stemning.

Som kanskje noen av dere har sett, har jeg slettet facebookkontoen min, og opprettet en ny. Jeg var så lei alle de gamle bildene, og massevis av "venner" som jeg i grunnen ikke har noe med å gjøre, så istede for å sitte et helt døgn og gå igjennom alt, begynte jeg på nytt igjen. Enn så lenge angrer jeg ikke!

Til jul fikk jeg Kitchen Aid Pasta Maker Attachment av mamma og pappa, så Lena og Lennart er invitert på hjemmelaga pasta i morgen! Det er nok best at jeg begynner å rydde...

Den ultimate gulrotkaka

I dag har Martin bursdag, og jammen fyller han ikke 30! Hurra! I den anledning har jeg selvfølgelig bakt kake, og siden jeg ble så fantastisk fornøyd, skal dere få oppskriften.


Gulrotkake

4 stk egg

3 dl sukker

3 dl siktet hvetemel

skallet fra en halv appelsin (bare det gule! ikke det hvite)

2 ts bakepulver

1 ss kanel

1 ts salt

1 ts vaniljesukker (eller frøene fra en vaniljestang)

5 ss olje eller smeltet smør

5 dl revet gulrot

Forvarm ovnen til 180 grader.

Pisk egg og sukker til en ganske stiv eggedosis. Jeg brukte ballongvispen på kjøkkenmaskingen, og det funket perfekt. Sikt inn hvetemel, bakepulver, kanel, vaniljesukker og salt, og bruk K-spaden til kjøkkenmaskinen på lav hastighet, et minutt eller noe. Ha i gulrøtter, appelsin og smør, og mix litt til.

Hel røra i en springform, og bruk slikkepotten til å spise opp røra som er igjen i bollen. Nam!

La kaka stå i ovnen ca 50 minutter. Om den begynner å bli litt brent, kan du bare legge over et bakepapir, og la den steke ferdig.

Glasur

100 g Philadelphiaost

50 g romstemperert smør

1 dl kremfløte

1 lime

100 g hvit sjokolade

5 dl melis

Varm sjokoladen i mikroen MAX 1 minutt, rør, og se at alt har smeltet. Press ut limesaften i en bolle (fortrinnsvis kjøkkenmaskinbollen), og ha i resten av ingrediensene. Pass på at sjokoladen ikke er altfor varm. Gjerne kroppstemperatur! Begynn å mikse med K-spaden på LAV hastighet, ellers får du fort en melishimmel rundt deg! Miks ca 3 minutter. Ferdig! Dette er så godt at du kommer ikke til å gi deg før du er kvalm med å smake på glasuren. Vær derfor stappmett når du skal lage dette.

Del nå den avkjølte kakebunnen i to, og smør glasur mellom lagene (dette gjorde ikke jeg, for jeg var redd for at det var for lite glasur, og at jeg skulle skjære feil. Det er absolutt nok glasur, selv til Marte og mamma som gjerne vil prøvesmake).  Hvis du vil gjøre deg ekstra flid, kan du lage kremtopper av glasuren på hele oversiden av kaka.

Og ikke nok med det!

Marsipan

100 g melis

100 g mandler

Væske (eggehvitte, whiskey, saft, juice.....)

Oransj og grønn konditorfarge

Skal du lage marsipanen selv, som jeg gjorde, bør du begynne en uke før du skal servere kaka. Skold mandlene, og la dem tørke i noen dager. Mal dem med en mandelkvern (fåes kjøpt på Claes Ohlsson), og bland med melis og væske. Selv brukte jeg whiskey, men det er absolutt inget must! Grønn konditorfarge har nok de fleste, og jeg er rimelig sikker på at både mamma og Catharina har oransj. Form marsipanen til små gulrøtter og pynt herligheten. Da skal den se slik ut:

Jeg er ganske så fornøyd.

Kakeoppskriften har jeg fra www.klikk.no

Glasuren fra www.passionforbaking.com

Marsipanen er fra "Pepperkaker og andre julegodter"

Skohimmel!

Ok, de fleste vet nok at jeg er veldig glad i sko. Da vi var i London i romjula kjøpte jeg meg et alldeles nydelig par Clark's, som jeg tror jeg kommer til å bruke mye til våren. Jeg kom nettopp på at jeg faktisk har kjøpt tre par Clark's, alle i samme butikk på flyplassen. Dessverre fant jeg bare bilde av et av dem, men det er de jeg har brukt mest:

Nå som det går mot vår igjen, kjenner jeg at kjøpelysten til et par vårsko kommer snikende... Jeg har sikla på et par Dr Martens, som jeg tror kunne gjort seg bra i skohylla:

Er de ikke fine? De koster bare 60 dollar, men med frakt og toll kommer jeg opp i over 1000 kroner, og det synes selv jeg er litt i overkant... Og når vi snakker om sko i firesifferkategorien, er Christian Louboutin et merke som gjør at jeg ligger søvnløs på nettene. Særlig dette ultralekre paret:

Gaaaah! Jeg fant dem på nettet til 999kr, og ringte Mina (nesten for å spørre om hun også skulle kjøpe, sånn at vi kunne dele på frakta), men min kjære skoguru visste bedre enn meg, og sa at dette var fake. Jeg visste nesten at det var for godt til å være sant. CL (det er så fryktelig vanskelig å stave) selger nok ikke sko lenger til under 2000 kroner, og man må nok regne med enda mer for disse skjønnhetene. 

Etter å ha innsett den bitre sannheten, fant jeg fram mine elskede hvite og rosa Dr Martens, og gnikket dem rene (eller i alle fall renere), og ga dem en omgang med skokrem. Deretter kom jeg på at jeg i grunnen har ganske mange sko. I alle fall nok til å klare meg fram til neste Londontur!

De er jo uvanlig søte!

En fantastisk årstid

Da jeg til slutt bittert innså at vi ikke kom til å få noen hvit jul, skjedde det noe...

Nå er det januar, årets egentlig verste måned. Julen er slutt, det pleier å ligge mange desimeter snø, og alle mennesker er ute og jogger. Dessuten er det mørkt, kaldt, og lenge til noe spennende skjer. Vel, VANLIGVIS. Dette er hittil den beste januarmåneden noensinne. Det er ingen snø, og det er bare minusgrader en sjelden gang, så sykkelstiene ligger tørre og bare. Riktignok er det mørkt, men med denne vinteren kan man koste på seg å tenne alle lys hjemme, da strømregningen blir overkommelig og vel så det. Dette er det beste av alle årstidene samlet på én gang! Bare hør:

Ingen snø = kan sykle
Rundt null grader = ikke iskaldt, men fortsatt kaldt nok til å bruke alle de fine vinterklærne
Absolutt ikke varmt = man trenger ikke kle seg i avslørende bikini
Regn = innekos
Sol = takknemmelig for de gangene den titter fram
Januar = det ER en vintermåned, og på vinteren er man inne og strikker og drikker vin foran TV'n med god samvittighet
Vinter = INGEN INSEKTER

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan være misfornøyd nå.

Tilbake i Sverige!

Først av alt: godt nyttår alle sammen!

Jeg har hatt to helt fantastiske uker juleferie, bestående av bare gøy hver eneste dag! For eksempel, synge i kirken i jula, fest første juledag, bursdagen til mamma annen dag (Hurra!), og ikke minst LONDON tredje juledag. Mamma, pappa, Marte og meg. For et team! Vi shoppa og kosa oss, er ikke de rekti', pappa? Vi handla både ting som var billig og dyrt, og jeg er sikker på at vi sikret oss fremtidens klokker i Covent Garden. For ikke å snakke om superforkledet mitt!

Julaften var den beste julaften noensinne, med hele familien og mormor, besse, tante og Robert. Og nyttårsaften ble også kjempevellykket, og, ja. Det tar liksom aldri slutt på idyllen!

Jeg skulle selvfølgelig hatt masse bilder og ikke bare interne spøker, men jeg har rett og slett ikke rukket å ta noen bilder. Takk også alle dere som har fulgr med på julekalenderen min i år, innlegget på julaften var faktisk nr 200 på denne bloggen. Det, du!

Julekalender del 24: Deilig er jorden

God jul, alle sammen!

Julekalender del 23: Christmas Canon Rock

Lille julaften, den kanskje beste dagen i hele året. Gutten som englene sang om i Glemmen kirke, Grevinnen og Hovmesteren, kald ribbe og julebrus på Skåra. Kan det bedre bli? Vi ble til og med filma i kirken i dag! Dra fram til ca 16 minutter, og hør og se på slutten, der er vi.

Dagens sang er fra det amerikanske bandet Trans-Siberian Orchestra, og Marte og jeg har ILLE lyst til å synge denne en gang!

Julekalender del 22: Silent night

Det nærmer seg julaften med stormskritt, og hva er vel mer jul enn "Glade jul"? Denne versjonen kommer fra Manowar, et egentlig tungt powermetalband, men hvis de vil, så kan de!